Bobs historie

I det siste har vi postet mye om Bob og alle turene til veterinæren. Derfor tenkte vi at det er fint om dere får bli kjent med Bobs historie. Det hele begynte med at Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Bergen og Hordaland fant en kattekoloni ute i distriktet. Livet i en kattekoloni preges av sult og sykdommer, men disse kattene var også blitt mishandlet av mennesker.

Vi skjønte at det ikke ville bli en enkel jobb å finne fosterhjem til en hel haug med livredde katter, så vi meldte oss straks. I buret som vi hentet satt en katt som hadde blitt behandlet så ille at han spyttet og freste bare vi kikket på ham. Vi skjønte at han kom til å trenge lang tid og masse tålmodighet, noe vi selvsagt ville gi ham.

Bob fikk flytte inn på et eget rom der han hadde alt han trengte. Han var nødt til å venne seg til mennesker gradvis, og til å begynne med gikk vi kun inn til ham for å gi mat og stelle rommet. Han fikk en radio for å bli vant med menneskestemmer, og etterhvert kunne vi sitte med ryggen til ham og prate, men vi fikk ikke søke øyekontakt. Tilliten til mennesker var hardt skadet.

Uker ble til måneder og Bob fortsatte å være redd, selv om vi så små fremskritt. Da det var gått et halvår bestemte vi oss for å introdusere ham for våre fastboende katter, og det var i det øyeblikket det snudde. Bob ble med en gang bestevenn med hele pusegjengen. Etter det gikk det bare en uke før vi fikk stryke ham forsiktig på hodet.

Bob ble forvandlet til en stor kosebamse, nesten over natten. Men ikke bare det, han ble tryggheten for våre andre katter. Alle ville ligge inntil hans varme mage, og slik er det fortsatt. De fleste kattene vi tar imot er redd når de kommer, men Bob tar dem straks under sine vinger.

Bob er nå på eget rom til han blir helt frisk. Kateteret hans må tømmes hver tredje time hele døgnet, og han får smertelinding og antibiotika. På mandag håper vi at han blir kvitt kateteret og kan være sammen med vennen sine igjen. Vi vet at de savner ham veldig.

God helg <3

Ps. Vi adopterte selvsagt Bob, og han har sitt for alltid-hjem hos oss.

Bob og Tracy.JPG
Jenny Micko