Det handler ikke om hva du kan gjøre for meg

… men hva jeg kan gjøre for deg. Det handler om betingelsesløs kjærlighet. Dette er Lulus historie.

Mange har fulgt vår jakt på Lulu etter at hun forsvant for ni døgn siden. Heldigvis endte det godt, og nå ønsker vi å fortelle historien hennes fra begynnelsen.

For tre år siden hadde jeg vakt på Dyrebskyttelsen Bergen. En dame kom etter avtale innom for å levere kattunger som hun hadde funnet ute. De små hadde en mor, men hun var helt vill. Ville vi at hun skulle prøve å fange inn moren også? Min kollega og jeg så på hverandre. Hvor skulle vi gjøre av en så kalt villkatt?

Etter mange år i Dyrebeskyttelsen vet vi at folk ønsker kosekatter. De færreste adopterer en katt som ikke ønsker menneskelig kontakt. Men før man kan begynne å tenke på adopsjon må katten plasseres i et fosterhjem, og de vokser ikke på trær, særlig ikke de som er villig til å ta imot en katt med store utfordringer. Min kollega hadde helt fullt, selv badene var okkupert av katter i nød, så da gjensto bare ett alternativ. Og slik ble vi Lulus familie.

Vi har spesialisert oss på to typer katter, de gamle og de redde. De gamle ønsker vi å gi en god pensjonisttilværelse, og de redde får lov til å være akkurat slik de er. Vi er kanksje kontroversielle som ikke aktivt går inn for å temme dem, men heller lar de utvikle seg i sitt eget tempo. Det som er viktig for oss er at de føler trygghet og felleskap i flokken sin, ikke at de ønsker nærkontakt med oss mennesker.

Etter at Lulu, som vi etter hvert adopterte, ble borte, gjorde vi alt som sto i vår makt for å få henne trygt hjem. Hun kom seg ut av mistak, og da hun fortvilt prøvde å komme seg inn igjen, ble hun skremt og forsvant. Vi bestilte svindyrt søkeutsyr, brukte feller, hengte opp lapper, snakket med naboer og brukte sosiale medier. Vi utlyste også en dusør som etter hvert ble doblet til 6000 kroner.

En nabo kommenterte at hun må være en høyt elsket katt når vi bruker så mye tid og penger på å finne henne. Og det er selvsagt helt riktig. Hun er høyt elsket, men uten betingelser. Vi forventer ikke noe av Lulu for at hun skal fortjene vår kjærlighet.

Etter at jeg så henne med nattkikkerten visste jeg var hun gikk, og ergo hvor jeg skulle plassere fellen neste kveld. Fra den var på plass tok det tre timer før vi hadde fangst. Følelsen var ubeskrivelig.

Akkurat nå ligger Lulu på favorittplassen sin og slapper av. De andre pusene er lykkelige over å ha fått tilbake venninnen sin. Det har blitt servert et festmåltid, og nå skal mor og far endelig får nyte en kveld uten uro og klump i magen.

Tusen takk til alle som har delt vår etterlysning og heiet på oss i denne tunge tid. Vi har trengt og satt stor pris på deres støtte.

God helg <3

Bestekameraten Bob er en av dem som har gått fra å være redd til å bli tillitsfull. Han passer godt på Lulu.