Hvorfor får ikke tamduene våre fly fritt?

Innimellom gjør en spørrende og eller kritisk stemme seg hørt. Hvorfor lar dere ikke tamduene deres fly fritt? Det skal vi nå svare på så grundig som overhodet mulig.

Først vil vi forklare forskjellen på en duekleiv og et aviarium, eller duehus som vi foretrekker å kalle det. I en duekleiv kan duene fly inn og ut mens et aviarium er lukket. De som har duekleiv driver ofte med duesport. Det går ut på å frakte duene et godt stykke unna kleiven, og så skal de finne veien hjem så raskt som mulig. Ikke alle lykkes, noen er syk, blir utmattet, skadet, skremt eller tatt av rovdyr.

Prydduer er fremavlet på en måte som gjør at de ikke har noen forutsetninger for å klare seg i det fri. De blir brukt til avl og utstilling. I forfjor var det en stygg dumpingsak her på Askøy. Ni duer var blitt dumpet i hjelpeløs tilstand, og ble funnet utmattet og utsultet over øyen. Askøyværingene mobiliserte og fanget og leverte duene til oss. Åtte overlevde, men lille Tyrion var for svak.

Fugl er fugl, tenker du, og fugler elsker å fly. Fri som en fugl er jo også et velkjent uttrykk. Sannheten er at vi mennesker i stor grad romantiserer dette med flyging, i hvert fall når det gjelder duer. Saken er den at det krever store mengder energi å fly, noe som gjør at duer kun gjør det om de må, for eksempel om de blir skremt. Byduene finner seg et trygt sted å sitte når de ikke leter mat på bakken. Dessverre finnes det ikke mange trygge hvile- og hekkesteder igjen i våre byer.

Når det er sagt, blir duene som er på rehabilitering alltid sluppet fri. Noen ganger trenger de kun et par dager på rehab, men det kan også ta opp til to uker, avhengig av sykdommen eller skaden. Duene som blir boende her er tamduer.

Jeg er leder for FugleAdvokatene, en organisasjon som består av noen av landets mest kunnskapsrike folk når det gjelder duer og andre byfugler. Vi har en egen veterinær i organisasjonen, og vi har et tett samarbeid med andre fuglekyndige veterinærer, også når det gjelder livskvalitet. FugleAdvokatene holder seg også oppdatert på forskning og konfererer ekspertise i utlandet.

Om du synes synd på våre duer fordi de ikke kan fly fritt, så kan jeg forsikre deg om at de nyter livet. De bruker dagene på å kurtisere hverandre, speile seg, bade i bassenget, spise friske urter og annet godt, og nyte solen når den kikker frem. Luftegårdene er store (større enn Norges Brevdueforbund anbefaler) med gjennomsiktig tak som slipper igjennom lyset. Vi bor i skogkanten, og i tretoppene sitter to hønsehauk. Gjennom årene har de tatt både høner og en katt. Det skjer på et øyeblikk. Men det var før vi flyttet hit. Våre dyr skal være trygge.

Noen mener det er feil av oss å kalle oss for et dyrefristed når vi ikke praktiserer mest mulig frihet, men det gjør vi altså. Når det er forsvarlig. Du trenger ikke å være enig med oss eller like vårt duehold, men vet at alle våre avgjørelser når det gjelder dyrene er basert på fagkunnskap og i samarbeid med veterinærer. Vi har viet våre liv til å hjelpe dyr i nød, og det er ikke noe vi gjør halvveis eller på tynt grunnlag.

Jenny Micko