Når alt er nytt og skummelt — Askøy Dyrefristed

Har du noen gang følt deg usikker? Hatt vondt i magen? Gruet deg? Fordi alt er nytt. De fleste av oss har nok opplevd det. Når vi har flyttet, begynt på ny skole eller jobb, når store forandringer skjer. Da kan du sikkert forestille deg hvordan det er for et dyr å flytte til et nytt hjem. Plutselig er de på et fremmed sted, omgitt av fremmede mennsker, og kanksje også andre dyr som de må forholde seg til.

Noen vet at de har blitt reddet, mens andre synes det er skummelt i lang tid. Noen har aldri hatt et hjem før, noen har hatt et dårlig hjem og andre må omplasseres på grunn av diverse omstendigheter. Alle har forskjellige historier, og det finnes ingen oppskrift som passer for alle.

Vår oppgave er å gjøre overgangen til vår familie så god som mulig. Det har vi fått mye erfaring med etterhvert, og det kommer veldig godt med. Vi er blitt flinke til å lese hva dyrene prøver å fortelle oss, og å tilrettelegge deretter. Det absolutt viktigste er å være tålmodig og lydhør. Noen ganger tar det timer eller dager for nykommeren å falle til ro, for andre tar det mange måneder. Heldigvis har vi det ikke travelt. Alle får den tid de trenger.

Jeg vil gjerne dele en av mine sterkeste opplevelser med dere. I mai 2017 reiste jeg til Kreta for å hente hjem vår Hera. Jeg hadde kontaktet shelteret med ønske om å adoptere en seniorhund. Da jeg reiste ned hadde jeg kun sett et bilde av henne.

Hera var sjenert, og jeg skjønte raskt at jeg ikke måtte presse henne. Jeg fikk vite at de som drev shelteret tidligere hadde hatt ansatte som slo hundene, og hun var særlig redd menn. De dagene jeg spanderte i shelteret brukte jeg på de andre hundene, de som ennå ikke hadde blitt valgt. Jeg visste jo at Hera ville bli overøst med kjærlighet for resten av sitt liv.

Jeg glemmer aldri da hun ble pekt ut for meg, eller vårt første møte da jeg forsiktig fikk stryke hennes kinn. Der og da ble jeg hennes mamma, og visste at jeg alltid kom til å beskytte henne med mitt liv.

Hera var en godt voksen dame da hun fløy til Norge. Det må ha vært kjempeskummelt. Første natten hjemme fikk hun sove på eget rom med sitt nye kosepinnsvin. Hun trengte fred, og hun sov og sov og sov.

Sakte, men sikkert begynte Hera å blomstre. Det har tatt både måneder og år for henne å komme dit hun er i dag - en trygg, nysgjerrig hund som nyter livet fullt ut.

God helg fra Hera og alle oss andre <3

Vårt aller første møte i Soudashelteret på Kreta.

Følesene tok overhånd mens jeg var i shelteret. Jeg gråt for alle dyr som aldri får oppleve kjærlighet og trygghet.