Når det synger i hjertet

I dag er det alle hjerters dag. Noen liker ikke å feire denne dagen fordi den er et kommersielt påfunn. Det er et godt poeng, men jeg har den svakheten at jeg liker å feire alt som kan feires, også hjertedagen.

Kjærlighet er ikke akkurat mangelvare når man har så mange dyr. For meg er dyr selve definisjonen på kjærlighet. De er ærlige uten å dømme, de gir uten baktanke og de er der for oss i både glede og sorg.

Det er ikke alle som er glad i dyr, det har jeg måttet lære meg å akseptere. Det er heller ikke alle som ser på dyr på den samme måten som vi gjør. Vi hverken spiser eller bruker dyr på andre måter. For meg er det like selvfølgelig som at jeg ikke spiser mine menneskevenner. En klok person sa: “Dyrene er ikke her for oss, de er her med oss.”

Av og til funderer jeg på hvordan jeg har blitt den jeg er. Hvorfor har jeg valgt en vegansk livsstil og driver et dyrefristed? Jeg har vokst opp med hund og katt, men det er jo ikke uvanlig. Hva er det som gjør at dyrene er det aller viktigste for meg? At deres velbefinnende er viktigere enn mitt eget? At jeg er nødt til å være deres stemme? For det er ikke et valg for meg, det er et kall.

Svaret er enkelt. Det handler om hva dyrene får meg til å føle, at de får det til å synge i hjertet mitt. De fyller meg med en så enorm varme og kjærlighet at det nesten tar pusten fra meg. Og det er den følelsen, den sangen som gjør meg til den jeg er.

Glad alle hjerters dag ønsker

Jenny <3