Sansas historie

Sansa er familiens matriark, sjefen, dronningen. Den som har sett Game Of Thrones skjønner at hun har fått navn etter Sansa Stark, en sterk kvinnne som (etterhvert) vet hva hun vil.

Av våre fire hunder er Sansa den eneste som ikke er en så kalt rescuehund. For åtte år siden kjøpte vi henne fra en oppdretter, noe vi aldri ville ha funnet på å gjøre i dag. Med så mange hunder som trenger nye og gode hjem, mener vi at man bør adoptere heller enn å kjøpe.

Vi fant en annonse på Finn fra en oppdretter i Hardanger, og vi syntes blandingen av schæfer og labrador virket kul. De skrøt også av at mange av hundene deres hadde blitt redningshunder. Det var selvsagt fint, men vi søkte bare en familiehund.

Jeg skrev en lang mail til oppdretter hvor jeg presenterete oss, og vi fikk komme på besøk for å velge ut en valp. Vi var utrolig spent på kjøreturen til Hardager, og da vi så de nydelige valpene smeltet hjertet. Det var utrolig vanskelig å velge, men en liten og forsiktig jente la hodet sitt inntil Thomas bryst. Vi valgte henne.

Noen uker seinere reiste vi tilbake for å hente hjem det lille nurket. Med i bilen var vår 15 år gamle border collie, Molly. Sansa var først urolig i bilen, men la seg snart ned inntil trygge Molly og sovnet. Straks vi kom hjem ble den forsiktige lille jenten en ramp, og de følgende to årene gikk det i hundre. Maken til energi hadde vi aldri opplevd. Men selv om hun spiste opp alt fra briller til mobilladere og et baderomsgulv, elsket vi henne så ufattelig høyt.

I dag er Sansa blitt senior, men har fremdeles mye energi. Molly har reist til hundehimmelen, og Sansa har fått tre søstre fra Kreta som hun passer godt på. Alt i alt er dette en ganske fin historie, men det finnes en mørk skygge som hviler over den. For hva var det egentlig som vi støttet da vi kjøpte Sansa?

Har du hørt om de grufulle valpefabrikkene i utlandet? Det skjer i Norge også. I ettertid har vi skjønt at Sansa kom fra en valpefabrikk, selv om forholdene ikke var i nærheten så grusomme som de kan være andre steder.

Følgende observasjoner ble gjort hos oppdretter:

# Tre tisper som ble satt valper på fortløpende. De var tydelig utslitt, både til kropp og sjel.

# En hannhund som sto i en mindre inngjerding og bjeffet ustanselig. Hans eneste formål var å gjøre tispene drektig.

# Et mylder av valper som familiens små barn bar rundt på og jevnlig mistet i bakken.

Jeg mener at dette var (og kanskje fremdeles er) en valpefabrikk som er mer interessert i inntjening enn hundenens beste. Så selv om vi elsker Sansa og aldri ville vært henne foruten, vil alle våre fremtidige hunder være omplasseringshunder. Vi vet selvsagt at det finnes seriøse oppdrettere, men ønsker å hjelpe de hunder som allerede finnes, heller enn å betale penger for at det skal fødes flere.

God helg <3

Sansa elsker lekene sine og er veldig forsiktig med dem.

Bading er best!

Sofaheng med søstrene.