Vi vil, vi vil, men får det ikke alltid til

Da vi flyttet hit for ni måneder siden hadde vi tretten dyr. Nå har vi førtiåtte. Vi vil jo selvsagt hjelpe så mange vi kan, men noen ganger må vi si nei. Hovedgrunnnene til det er følgende:

  1. Vi har ikke plass. Askøy Dyrefristed er et bittelite småbruk med kun fire mål mark. Vår løe har plass til fire geiter, så er den full. Større dyr som kuer og hester ville ikke engang klart å komme inn døren. Vi har også et stort og fint hønsehus som var på plass da vi overtok, men det ble raskt fullt. Derfor har vi måttet bygge nye små bygninger til høner, haner og tamduer. Nitten av dyrene bor med oss inne i huset, så der er det også rimelig fullt. Når vi blir spurt om å ta imot en ny art, som for eksempel griser, så må det bygges et helt nytt hus med inngjerding. Det er tidskrevende og koster penger, og kan ikke gjøres fra en dag til en annen.

  2. Vi har ikke tid. Å ta vare på nærmere femti dyr er tidskrevende. Det er ikke bare det daglige stellet, det er også turer til veterinæren, dyrebutikken og byggevarehandelen. Det er turer, trening, vasking, rydding, medisinering, sårstell, bygging og selvsagt masse kos og kjærlighet. Vi er begge i full jobb utenom arbeidet med dyrene, og om vi skal ha noe tid for oss selv, venner og familie må vi begrense oss. Ingen er tjent med at vi blir utbrent.

  3. Hensyn til de andre dyrene. Det er ikke bare å fylle opp til det tyter ut alle veier. Det skaper mistrivsel og krangling. Vi kan ikke ha flere dyr enn at alle blir sett og får det de trenger. Noen ganger må vi si nei til et dyr, men sier ja til et annet. Da handler det om hvilket individ som vi tror vil passe inn i flokken vi har fra før av. Å skape mistrivsel kan få store og triste konsekvenser.

  4. Økonomi. Vi må ha råd til å gi dyrene vi tar på oss ansvaret for alt de trenger. Mat, utstyr og byggemateriell koster, men den absolutt største utgiftsposten er veterinærbesøkene, selv om mange av dyrene er forsikret. Vi er heldige som har fadrer og bigragsgivere, men merparten av alle utgifter står vi for.

Dette er grunnene til at vi noen ganger sier ja og andre ganger nei. Vi må rett og slett vurdere hver enkelt situasjon. Drømmen er å få råd til å bygge et grisehus i løpet av våren, men vi skal også bygge et isolert kaninhus og utvide tamduenes luftegård, så vi får se hva det blir til.

Nå skal vi ut og lage en hylle i hanenes luftegård. Den blir fin for guttene å sitte på i påskesolen. Vi ønsker dere en fortsatt fin påske.

Jenny & Thomas

Fra toppen ser du vår lille løe som henger sammen med hønsehuset. Foran hønenes luftegård står duehuset.

Fra toppen ser du vår lille løe som henger sammen med hønsehuset. Foran hønenes luftegård står duehuset.

Jenny Micko